En delegasjon fra BOB med bl.a. administrerende direktør Terje Gilje og styreleder, Svein Lang, også styre-leder i Shelter Norway, besøkte National Cooperative Housing Union (NACHU) i Kenya 18 og 19 november. Besøket omfattet en innføring i NACHUs omfattende arbeid med boliger for fattige gjennom organisering og opplæring, låne- og spareordninger samt tekniske tjenester ved kjøp av tomteområder og bygging av små boliger. Deretter var det besøk til medlemskooperativer i slummen som sparer for å kunne skaffe seg et bedre sted å bo, og besøk til nye utbyggingsområder der folk har flyttet ut av slummen og etablert seg i små oppstartsboliger på rundt 20 kvm.
Besøk i Kibera
NACHU tok oss den første dagen med til det mest befestede, tetteste og største slumområdet i Afrika, Kibera-slummen i Nairobi. Hvor mange som bor i Kibera er omdiskutert, men de fleste regner med fra 5 – 700 000. Dernest mener mange at det sover en milllion mennesker der om natta. Området er litt større en to golfbaner i areal.
NACHU har flere medlemskooperativer i Kibera som sparer for å kunne kjøpe tomter, bygge hus og flytte ut av slummen. Delegasjonen kom på en av de få asfalterte veiene som fører inn i slummen. Vi fikk beskjed av NACHU om å holde det vi bar på tett inntil kroppen, følge tett etter hverandre, og ble så loset over grøfter hvor kloakken rant fritt og inn gjennom et mørkt trangt smug til et lite rom på rundt 10-12 kvm. Rommet hadde ikke dagslys. Her bodde en familie med flere barn. Det minste barnet var hjemme og hadde en plakat med alfabetet over sofaen hun lå på. Her var alt de eide. Her lagde de mat og oppholdt seg på dagtid, og så ble rommet gjort om til soveplass om natten. Opptil 5-6 personer sov der. Familien betalte leie for rommet, slik som de fleste andre som bor i Kibera. Månedsleia ligger på rundt 6 – 700 kroner. Det er personer høyt oppe i samfunnssystemet som tar inn store penger på utleie av primitive rom i Kibera, bygget med jordvegger, jordgulv og uten vann og sanitæropplegg.
Det er ingen steder hvor barn kan leke trygt. Kibera er tettpakket med skurlignende boliger og mangler åpne plasser for lek etc. En annen og like viktig grunn til at barn holdes mye inne er høy kriminaliteten og mange rusmisbrukere i området.
Det er felles toaletter for 40-50 personer. Disse kunne brukes om dagen, men var farlige å bruke, særlig for barn, etter at det var blitt mørkt. Da florerer såkalte «flying toilets», dvs at folk gjør fra seg i plastposer som knyttes igjen og blir slengt opp på blikktaket til naboen. Det var mange slike plastposer å se når en gikk i området!
Besøk til nye boligfelt
Dagen etter ble delegasjonen fra BOB tatt med til nye boligfelt i utkanten av Nairobi. Det første området vi besøkte besto av tre kooperativer hvor folk nylig hadde flyttet inn. Ett kooperativ, Ngumo, besto av svært fattige kvinner, som hadde fått hjelp av NACHU til å flytte ut av slummen da skurene de bodde i ble rasert av myndighetene (se historier- Ngumo kooperativet). Det to andre kooperativene i boligfeltet, Mutindwa og Good Neighbours, var «handelsfolk» med små salgsboder som hadde mistet alt de eide under tumulter ved valget i 2007.
Alle vi traff var utrolig fornøyde med å ha kommet seg ut av slummen og for å ha fått mulighet til å starte et nytt liv gjennom NACHU’s spare- og låneordningene og ved at NACHU kjøpte tomteområder på deres vegne, noe de aldri ville klart på egen hånd. De vi snakket med hadde funnet arbeid. En dame jobbet som bygnings-arbeider på neste utbyggingsområde. En familie hadde startet en hønsefarm på tomta si samt fått leid litt av nabotomta til dette. De fleste var i gang med å dyrke egne grønnsaker og NACHU hadde bidratt med opplæring i «urban agriculture». Handelsfolka drev bodene sine i de nærmeste tettstedene.
NACHU hadde boret etter vann i området og funnet vann på 200 meters dybde. Dette skulle betjene NACHU’s kooperativer, samt forsyne naboområder mot betaling.
Det foregår nå en eksplosiv utbygging i Nairobis ytter- områder. Det som var ren landsbygd for noen få år siden, er nå «tettsteder» med næring og handel. Boligfeltene vi besøkte har barne- og ungdomsskole innen gang-avstand. Barna føler seg trygge på vei til og fra skolen. De kan leke trygt i nærområdet. Delegasjonen stilte mange spørsmål om levekår, inntektsforhold, skoler, arbeidsmuligheter osv, og fikk svar. Totalt ga dette et klart inntrykk av at folk hadde fått et bedre liv.